Stemmeapparat for bratsj
Dette stemmeapparatet er for bratsj, strykeinstrumentet i orkester og strykekvartett som i noter og på de fleste andre språk heter viola. Spiller du den brasilianske viola caipira, bruker du stemmeapparatet for viola caipira, med Cebolão, Rio Abaixo og de andre tradisjonelle stemmingene.
Strengenes toner og frekvenser
Stemming for bratsj, standard (4 strenger): C3 G3 D4 A4, fra 130,81 Hz til 440,00 Hz, med A4 = 440 Hz.
| Streng | Tone | Frekvens (Hz) |
|---|---|---|
| Streng 4 | C3 | 130,81 |
| Streng 3 | G3 | 196,00 |
| Streng 2 | D4 | 293,66 |
| Streng 1 | A4 | 440,00 |
Slik bruker du det
- Trykk på Slå på mikrofonen og gi tilgang. Hold mobilen nær bratsjen, rettet mot lokket.
- Spill den løse strengen med et helt og fast buestrøk, eller pizzicato.
- Viseren til venstre: strengen er for lav, så stram. Til høyre: den er for høy, så slakk. I det grønne (±5 cent) er den stemt.
- Finjuster med finstemmerne på strengholderen; større avvik retter du med skruen, langsomt og med et lett trykk innover.
- Stem A først, så D, G og C, og gå gjennom alt en gang til på slutten.
Hjelp og forklaringer
Bratsjen stemmes C G D A (C3 G3 D4 A4): de tre lyseste strengene er de tre dypeste på fiolinen (G, D og A), og en dyp C har tatt E-strengens plass. Stemmeapparatet viser streng, tone, cent og viser, med A på 440 eller 442 Hz, og alt behandles på enheten din.
Bratsj, fiolin og cello: en familie stemt i kvinter
Fiolinfamilien stemmes i rene kvinter. Bratsjen ligger en kvint under fiolinen (den mister E og får en C) og en oktav over celloen, som har de samme fire tonenavnene.
440 eller 442, og C-strengen i rene kvinter
Når du øver, bruker du 440 Hz; i orkesteret gruppens A, ofte 442 Hz. Stem A med stemmeapparatet og de andre strengene i kvinter, ved å spille to strenger samtidig til svevningene forsvinner.
En ren kvint er omtrent 2 cent bredere enn stemmeapparatets; når du går nedover fra A, summeres forskjellen, og C havner rundt 6 cent under null. I en strykegruppe låter det riktig; med piano holder du C nærmere null.
Tips
- Fanger ikke mobilen opp den dype C-en, flytter du den nærmere f-hullene og stryker nær stolen med et bestemt buestrøk.
- Bratsjer finnes i ulike størrelser (15, 16 og 16½ tommer og større), men alle stemmes likt.
- Sjekk etter mye stemming at stolen fortsatt står rett, vinkelrett på lokket.
- En skrue som glipper eller sitter fast, trenger skruepasta eller en instrumentmaker, ikke makt.
Vanlige spørsmål
Hva heter strengene på en bratsj?
Fra dypest til lysest: C, G, D og A (C3 G3 D4 A4), på 131, 196, 294 og 440 Hz med A = 440.
Hvordan stemmes bratsjen annerledes enn fiolinen?
Bratsjen er større (kropp på 38 til 43 cm mot fiolinens 35,5 cm), har mørkere klang og stemmes en kvint lavere: C G D A i stedet for G D A E. Til fiolin bruker du stemmeapparatet for fiolin.
Er bratsj og viola caipira det samme instrumentet?
Nei. Viola caipira er en brasiliansk folkegitar som spilles med fingrene, har 10 strenger i 5 par og stemminger som Cebolão og Rio Abaixo. Til den bruker du stemmeapparatet for viola caipira.
Hvorfor er C-strengen på bratsjen vanskelig å fange opp?
Grunntonen i C3 (131 Hz) blir svak på bratsjen, og mobilmikrofonen hører mest overtonene. Gå nærmere, bruk et fast buestrøk og la tonen klinge.
Stemmes bratsjen til 440 Hz eller 442 Hz?
Når du øver alene, 440 Hz. I orkester gjelder gruppens referanse, ofte 442 Hz. Velg verdien under Kammertone A; den lagres til neste gang.
Hvorfor skrives bratsjstemmer i altnøkkel?
Fordi tonespennet ligger mellom fiolinens og celloens: i altnøkkel, med C på midterste linje, får nesten alt plass i notesystemet uten hjelpelinjer. I lyse partier bytter stemmen til G-nøkkel.