Intonasjon på saksofon, treblås og messing
Du stemmer saksofonen på orkesterets A eller korpsets B, stemmeapparatet viser null, og likevel blir noen toner høye og andre lave. Det er helt normalt: alle blåseinstrumenter har sine intonasjonstendenser, toner som av natur drar oppover eller nedover på grunn av rørets konstruksjon, tonehullene og måten hver musiker blåser på. Dette kartet viser intonasjonen på saksofon, klarinett, messing og fløyter tone for tone: du spiller skalaen og holder hver tone ett eller to sekunder, og hver tone blir blå (lav), grønn (stemt, innenfor ±5 cent) eller rød (høy).
Slik bruker du det
- Velg instrument (transponeringen er allerede riktig) og om du vil måle alle tonene (kromatisk) eller bare en dur- eller mollskala. Spill noen minutter først, så instrumentet blir varmt.
- Slå på mikrofonen og plasser mobilen eller datamaskinen en eller to meter unna, vendt mot deg, langt fra vifter og musikk.
- Spill hver tone med vanlig klang, i den dynamikken du oftest spiller, og hold til stolpen er full (omtrent 2 sekunder). Ikke rett med leppene mens du ser på skjermen: kartet trenger tonen slik den kommer naturlig.
- Ta en pause mellom tonene. Tonen med stiplet kant er neste forslag, men du kan spille i hvilken rekkefølge du vil; spiller du samme tone igjen, legges en måling til og det regnes ut et snitt.
- Les oppsummeringen: røde toner har lett for å gå opp, blå for å gå ned. Trykk på en tone i kartet for å se målingene for den. Den siste økten for hvert instrument lagres på enheten.
Hjelp og forklaringer
Tonene vises slik du leser dem i notene (den skrevne tonen): på altsaksofon er skrevet G den klingende B-en (B♭). Hver tone kan måles flere ganger for å få et snitt, og oppsummeringen forteller hvilke toner som har lett for å gå opp eller ned, og om munnstykket (eller tønna, stemmebøylen, fløytas hodestykke) skal trekkes ut eller skyves inn. Lyden analyseres på enheten din: ingenting tas opp eller sendes.
Slik leser du kartet og hva du gjør med det
Se først på det samlede snittet. Blir nesten alle tonene høye, er hele instrumentet for kort: trekk saksofonens munnstykke litt ut på halsen, klarinettens tønne, fløytas hodestykke eller messinginstrumentets hovedstemmebøyle, og mål på nytt. Blir nesten alle lave, skyver du inn. Rådet vises bare når minst tre av fire toner går samme vei, fordi munnstykket flytter alle tonene på en gang.
Når snittet ligger nær null, står du igjen med tonene som skiller seg ut fra resten; kryss av for Trekk fra snittet for å se bare den forskjellen. De rettes mens du spiller: ved å løsne eller stramme ansatsen, endre vokal og luftstøtte, med alternative grep eller, på messing, med stemmebøylen på 1. eller 3. ventil. Det merkes mest i langsom musikk og lange akkorder.
Vanlige tendenser i hver instrumentfamilie
Saksofon: ifølge læreren Shelley Jagow (Dansr/Vandoren) har de fleste saksofoner C♯5 i mellomregisteret (alle klaffer åpne) lav og D5, E♭5 og E5 med oktavklaff høye, i tillegg til tonene på håndflateklaffene, fra D6 til F6. Klarinett: A3, E5 og C♯6, som kommer fra samme tonehull, blir ofte høye (Gregory Dufford, The Instrumentalist), og tonene fra G4 til B♭4, rett under registerskiftet, har også lett for å gå opp. Fløyte: i tredje oktav har tonene fra E♭6 til A♭6 lett for å bli høye, H6 og C7 svært høye, mens C♯6 ofte blir lav (Bradley Garner, The Instrumentalist).
Obo: de dype tonene har lett for å bli lave, unntatt i svært svakt piano, og halvhullstonene samt C♯5, D5 og E♭5 har lett for å bli høye (Sarah Hamilton, Oboehelp); på fagott går også halvhullstonene (F♯3, G3 og A♭3) ofte opp. Messing: ventilkombinasjonene 1-3 og 1-2-3 blir høye (1-2-3 kommer opp i rundt 28 cent, ifølge den åpne boka Brass Techniques and Pedagogy), og derfor har trompeten en bevegelig stemmebøyle på 3. ventil for D4 og C♯4; toner på 5. naturtone, som trompetens åpne E5, blir rundt 14 cent lave, og 7. naturtone, rundt 31 cent lav, unngås. På blokkfløyte hever hardere blåsing tonen og svakere blåsing senker den, så kartet viser mye av hvordan du blåser. B♭ heter B på norsk, og H er internasjonal B.
Temperatur, oppvarming og måten du spiller på
Luften inne i instrumentet påvirker stemmingen: hver grad varmere hever tonen med omtrent 3 cent på treblås, og på messing er det målt 1,2 til 2,6 cent per grad. Derfor låter en kald saksofon lavt og går opp i løpet av de første minuttene. Spill lange toner i omtrent tre minutter før du måler, slik klarinettisten Paula Corley anbefaler, og mål alltid på samme sted. Dynamikken teller også: fløyta går opp når du spiller sterkt og ned i piano, og klarinetten gjør ofte det motsatte i det dype registeret.
Kartet gjelder kombinasjonen instrument + musiker: samme fløyte gir et annet kart med en annen person, og samme saksofon endrer seg med et annet munnstykke, rørblad eller ligatur. Derfor viser det tonene som du må følge med på. Gjør målingen på nytt når du bytter utstyr, og sammenlign. Ligger en tone mer enn 30 cent unna selv om snittet stemmer, kan det være en pute som lekker eller en klaff som åpner for mye: vis kartet til instrumentreparatøren din.
Tips
- Mål med samme rørblad og samme munnstykke som du spiller med; et nytt eller mykt rørblad endrer hele kartet.
- Spill uten vibrato og uten å se på skjermen mens du holder tonen; retter du med leppene, skjuler du tendensen du vil finne.
- Gå gjennom skalaen to eller tre ganger: snittet av flere målinger per tone er mye mer pålitelig.
- Øv deretter de røde og blå tonene på gehør med bordunen eller med det kromatiske stemmeapparatet.
Vanlige spørsmål
Saksofonen min låter falskt. Hva gjør jeg?
Varm først opp saksofonen og stem en referansetone med munnstykket. Lag deretter kartet: blir nesten alle tonene høye eller lave, er problemet munnstykkets plassering; skiller bare noen seg ut, er det tendenser i instrumentet og ansatsen din, som du retter mens du spiller. Toner som ligger langt unna, over 30 cent, kan tyde på lekkasje: lever instrumentet til en reparatør.
Hvilken tone stemmer man saksofonen på?
I korps stemmer man på klingende B (B♭), som er skrevet G på alt- og barytonsaksofon og skrevet C på sopran- og tenorsaksofon. I symfoniorkestre er referansen klingende A (skrevet F♯ på altsaksofon, skrevet H på tenorsaksofon). Når du har stemt den tonen, viser kartet hvordan de andre ligger.
Hvorfor vises tonene annerledes enn på et vanlig stemmeapparat?
Fordi kartet viser den skrevne tonen for instrumentet du har valgt. På altsaksofon klinger skrevet C som Ess (E♭), og et vanlig kromatisk stemmeapparat viser Ess. Linjen under den store tonen viser også den klingende tonen og frekvensen.
Må jeg spille hele den kromatiske skalaen?
Nei. Velg en dur- eller mollskala for å måle bare tonene i den, eller gjør omfanget mindre under Innstillinger. Den samlede oppsummeringen vises når fire toner er målt.
Hvor stort avvik er normalt?
Opptil 5 cent blir grønt, og nesten ingen hører det. Mellom 5 og 15 cent er vanlig på alle blåseinstrumenter og rettes med leppene. Over 20 eller 30 cent trenger tonen et alternativt grep, en stemmebøyle eller en overhaling.
Blir lyden sendt noe sted?
Nei. Tonehøydegjenkjenningen kjører i nettleseren, på enheten din; ingenting tas opp eller sendes. Kartet lagres bare i nettleseren din, og du kan dele en lenke med oppsummeringen hvis du vil.