Akkorder i en toneart: dur og moll
Akkordene i en toneart kommer fra skalaen: på hver tone stabler man terser med bare skalaens egne toner. I dur er mønsteret alltid dur, moll, moll, dur, dur, moll og forminsket, så akkordene i C-dur er C, Dm, Em, F, G, Am og Hdim. Å kunne akkordene i en toneart er snarveien til å spille låter etter gehør og lage egne akkordprogresjoner.
Slik bruker du det
- Velg Toneart (C, G, D, Am …) og Modus: dur, ren moll, harmonisk moll eller melodisk moll.
- Velg instrument: gitar, cavaquinho, ukulele eller piano. Hver akkord vises med et grep; den lilla prikken markerer grunntonen i akkorden.
- Trykk på en akkord for å høre den. Knappen ↻ viser en annen stilling av samme akkord på gripebrettet.
- Med septim gjør akkordene til firklanger: i C blir det Cmaj7, Dm7, Em7, Fmaj7, G7, Am7 og Hm7♭5.
- Spill skalaen spiller skalaen i tonearten; Spill alle 7 spiller hele rekken, fra I opp til vii og tilbake til I.
- Under akkordene finner du tabeller med alle de 12 dur- og molltoneartene. Trykk på den første akkorden i en rad for å åpne den tonearten.
Hjelp og forklaringer
Velg toneart og modus, så bygger verktøyet de sju akkordene som treklanger og firklanger, med romertall, funksjon, akkordsymbol, fullt navn og grep på instrumentet ditt. Trykk på en akkord for å høre den. For å åpne en toneart direkte bruker du adressen med ?tom=, for eksempel /nb/akkorder-i-toneart/?tom=G eller ?tom=Am (internasjonal skrivemåte, altså B i stedet for H og Bb for norsk B).
Trinn og funksjoner: tonika, subdominant og dominant
Hver akkord får navn etter trinnet i skalaen, med romertall: store bokstaver for durakkorder (I, IV, V), små for mollakkorder (ii, iii, vi) og ° for den forminskede akkorden (vii°). Trinnene deles inn i tre funksjoner. Tonika-akkordene (I, iii, vi) føles hvilende; subdominant-akkordene (ii, IV) beveger seg bort fra hvilen; dominant-akkordene (V, vii°) skaper spenningen som trekker tilbake til tonika.
Derfor er I–IV–V–I (C, F, G, C) den vanligste akkordrekken i populærmusikk, mens ii–V–I (Dm7, G7, Cmaj7) er ryggraden i jazz og bossa nova. Akkorder med samme funksjon kan erstatte hverandre: prøv Am i stedet for C.
Molltonearter: ren, harmonisk og melodisk
Ren moll bruker de samme akkordene som den parallelle durtonearten, regnet fra vi: a-moll bruker Am, Hdim, C, Dm, Em, F og G. Fordi moll-v (Em) trekker ganske svakt tilbake til tonika, bruker låter i moll nesten alltid en dur-V fra den harmoniske mollskalaen (sjuende trinn hevet en halvtone): E eller E7 i a-moll.
I harmonisk moll er akkordene Am, Hdim, Caug, Dm, E, F og G♯dim; i melodisk moll Am, Hm, Caug, D, E, F♯dim og G♯dim. I praksis blander låter i moll alle tre.
Slik skrives akkordsymbolene her
Verktøyet bruker norsk tonenavn med internasjonale akkordsymboler: stor septim skrives maj7 (Cmaj7, også kjent som CΔ7 eller C7M), liten septim i moll m7 (Dm7) og dominantseptim 7 (G7). Halvforminsket vises som m7♭5, som i Hm7♭5, som du kanskje kjenner som Hø. Forminsket treklang er dim (Hdim, også skrevet H°), og forstørret treklang aug (Caug, også skrevet C+ eller C5+).
Som i norske sangbøker er H det som internasjonalt heter B, og B er det som internasjonalt heter B♭. En engelsk Bm7♭5 er altså norsk Hm7♭5, og en engelsk B♭-akkord er norsk B. Tonenavnene i skalaen og i akkordenes toner vises også med norske navn, med H.
Tips
- For å ta ut en låt etter gehør, finn tonearten ut fra akkorden låten slutter på, og prøv akkordene i den tonearten.
- For å bytte toneart på en låt bytter du hver akkord med den som har samme trinn i den nye tonearten: IV i C (F) blir IV i G (C). Kvintsirkelen viser det når du dreier hjulet.
- På gitar er G, C, D, A og E de letteste toneartene å begynne med, nesten uten barréakkorder. På ukulele begynner du med C og G.
- Hvis originaltonearten ikke passer stemmen din, flytt til en nærliggende toneart og bruk akkordene med samme trinn der.
Vanlige spørsmål
Hva er akkordene i en toneart?
Det er de sju akkordene som bygges av tonene i en skala, én på hvert trinn. I dur er mønsteret alltid dur, moll, moll, dur, dur, moll og forminsket.
Hvilke akkorder er i C-dur?
Som treklanger: C, Dm, Em, F, G, Am og Hdim. Som firklanger: Cmaj7, Dm7, Em7, Fmaj7, G7, Am7 og Hm7♭5.
Hvilke akkorder er i G-dur?
G, Am, Hm, C, D, Em og F♯dim. Som firklanger: Gmaj7, Am7, Hm7, Cmaj7, D7, Em7 og F♯m7♭5. G-durskalaen har ett kryss, fiss.
Hvilke akkorder er i a-moll?
I ren moll: Am, Hdim, C, Dm, Em, F og G, de samme akkordene som i C-dur. I praksis er dominanten oftest E eller E7, lånt fra harmonisk moll.
Hvordan finner jeg akkordene i en hvilken som helst toneart?
Skriv opp skalaen i tonearten og bruk mønsteret. Dur: I, ii, iii, IV, V, vi, vii°. Ren moll: i, ii°, III, iv, v, VI, VII. Tabellene på siden viser alle de 12 toneartene ferdig.
Hva er forskjellen på treklang og firklang?
En treklang har tre toner (grunntone, ters og kvint), som C. En firklang legger til septimen, som Cmaj7 eller G7, og låter fyldigere; den er vanlig i jazz, soul og bossa nova.
Hva er tonika, subdominant og dominant?
Det er funksjonene akkordene har i en toneart. Tonika er hjemme (I, iii, vi), subdominanten forbereder (ii, IV), og dominanten skaper spenningen som trekker tilbake til tonika (V, vii°).