432 Hz eller 440 Hz? Mål stemmingen i låten

Slik finner detektoren stemmingen

Hver tone som holdes ut, setter topper i lydspekteret: selve tonen og overtonene. Detektoren leter etter disse toppene mellom 80 Hz og 2 kHz, måler frekvensen til hver av dem med en presisjon på hundredels hertz og regner ut hvor mye den avviker fra nærmeste tone i standarden A = 440 Hz. Denne forskjellen måles i cent: en halvtone har 100 cent.

Er låten spilt i 440, ligger avvikene rundt null. I 432 Hz går alle tonene ned sammen med omtrent 31,8 cent, så avvikene samler seg nær −32. Detektoren tar gjennomsnittet av avvikene, med mer vekt på de sterkeste toppene, og regner tilbake: A = 440 × 2^(avvik ÷ 1200). Derfor viser histogrammet en topp nær 432-linjen når sporet har denne stemmingen, og nær null når det følger standarden.

Hva resultatet ikke kan skille

Metoden måler hvor tonene havner innenfor en halvtone. Derfor gir en låt spilt i 432 Hz og en låt spilt inn i 440 og senket 32 cent i et program nøyaktig samme resultat: i lyden er det det samme. På samme måte ligger 415 Hz, barokkstemmingen, nesten en hel halvtone under 440 og vises som 440; når det kan skje, sier siden fra.

Avlesningen blir svak når det er lite toner som holdes ut: bare trommer, et komp med bare beat, støy, sang med svært bred vibrato, instrumenter som ikke er stemt med hverandre, eller musikk som ikke bruker den tempererte skalaen, som gamelan og enkelte arabiske maqamer. Da synker sikkerheten, og siden forklarer hvorfor i stedet for å finne på et tall.

Hvor 440 og 432 kommer fra

Fram til 1800-tallet hadde hver by sin egen stemmetone: det finnes en stemmegaffel knyttet til Händel, fra 1740, på 422,5 Hz, og stemmetonen i slottskapellet i Versailles fra 1795 lå på 390 Hz. I 1859 fastsatte Frankrike A til 435 Hz, den såkalte diapason normal, og en konferanse i Wien i 1885 spredte denne verdien til store deler av Europa. Verdi tok til orde for en A som var litt lavere enn den franske, og derfra kommer kallenavnet Verdi-stemming for 432.

I 1939 anbefalte en internasjonal konferanse i London A på 440 Hz; ISO tok verdien inn i 1955 og bekreftet den i 1975 i standarden ISO 16. I dag er 440 standarden for noter, keyboard og opptak, mange orkestre stemmer mellom 440 og 444 Hz, og ensembler med tidsriktige instrumenter bruker 415 Hz i barokkmusikk og 430 Hz i klassisk musikk. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon for at 432 Hz er bra for helsen eller helbreder noe: det er en smakssak.

Tips

• Et spor med 432 Hz i tittelen er ikke alltid i 432: mange er originalopptaket i 440 som er senket i etterkant, og noen er ikke endret i det hele tatt. Detektoren viser hva som faktisk er i lyden.
• Vil du spille med et opptak, stemmer du instrumentet etter referansen som kom opp her: det kromatiske stemmeapparatet lar deg velge kammertone A, og stemmeapparatet for 432 Hz åpner rett på 432.
• Bruk helst originalfilen, som WAV, FLAC eller en MP3 med god kvalitet. Komprimering endrer ikke stemmingen, men lavt volum og støy gir færre stødige toner å måle.
• Vil du også ha tempoet og tonearten til låten? Finn toneart og BPM leser den samme filen, også uten å sende noe.